Kuala Lumpur - siste etappe

Vi venter paa taxien som skal kjoere oss til KLIA - flyplassen. En siste oppsummering er da paa sin plass, foer vi setter oss paa flyet og er ventet hjem 11.30 i morgen.

Kuala Lumpur er et mylder av folk, kulturer, religioner, kjoepesentre og markeder. Vi har hatt 5 innholdsmettede dager her. Hotell Istana, der vi bor, er et par nummer for fint for oss, men vi har da kommet og gaatt i Crocks og t-skjorter.

En av dagene leide vi taxi i 3 timer og fikk sett mye av det vi hadde paa lista vaar: Telekommunikasjonstaarnet, 421 meter og fjerde hoeyest i verden av sitt slag. Da saa vi store deler av denne storbyen. Det neste var Malaysia Eye, som laa nede ved et vann. Kjempeflott omraade og oeyet var faktisk stoerre enn det i London. En halv time utenfor byen ligger Batu Caves, som er et hinduistisk tempelomraade i en fjellgrotte. 272 trappetrinn opp i varmen. Merkelig foelelse med alle hinduene som ville komme dit for aa tilbe gudene sine. Vi avsluttet rundturen med besoek i Negara Zoo. En sloev og nedslitt dyrepark. Toppen av kaka var showet paa 10 minutter - med 3 papegoeyer som gjorde noen kunster og 1 orangutang som skrelte en kokosnoett.

Vi hadde en hel dag i en svaer badepark, Sunway Lagoon. Helt konge for ungene. Her var det mange vannsklier og basseng med boelger og strand. Oppe i hoeyden i parken var det karuseller og berg-og-dalbaner. Tiden gikk veldig fort.

Ellers har vi vaert oppe i Petronas Twin Towers og gaatt paa broa. Hoeyt nok for noen av oss. Selgerne i Chinatown har ogsaa gjort sitt for aa prakke paa oss varene sine, gode fakevarer... Vi har med oss noen poser med klaer og sko derfra.

Det skal bli godt aa komme hjem til hverdag, grovskive, melk og rene klaer :)
Om seks timer letter flyet og vi skal se tilbake paa sommeren 2007 - med glede!


Beste hilsener fra Anita & Hans - Andreas & Kristian & Martine

Uthvilte og mette

Vi er iferd med aa ta fatt paa siste etappe av Asia-turen. I dag reiser vi for siste gang til Kuala Lumpur og skal gjoere storbyen, se nye ting og shoppe litt. Disse dagene har vaert veldig gode for oss. Vi har ikke gjort et slag, og det er ikke ofte. Eneste tidspress var aa rekke frokosten foer kl 10. Vi har spist naar vi har hatt behov for det og ellers ligget ved bassengkanten til sola har gaatt ned. Naa kan vi uthvilte og mette begynne aa tenke paa hjemoverturen.

Det er igrunnen en stor kontrast til noen av de vi foer har moett eller hoert om paa turen. Ta for eksempel risbonden i Kambodsja. Han planter i disse dager ut risplantene og naa maa han vente et halvt aar foer den kan hoestes. Det betyr for mange at de maa legge seg sultne, i tillegg til at det er et hardt arbeid. Noen maa ogsaa ta opp laan for aa komme seg gjennom det neste halvaaret.

Eller bondesoennen som bodde i internatet i kirka i Chhuk. Faren hadde solgt et av to trekkdyr for at kona kunne bli operert for en lidelse hun hadde. Operasjonen hadde ikke gaatt som forventet, og for at hun skulle bli frisk maatte hun ta en enda dyrere operasjon. Hva gjoer du da?

I Phnom Penh hoerte vi om tuk-tuk-sjaafoeren som bodde i vogna si, fordi det var for langt aa reise hjem til familien hver kveld (30 km). Det betydde at han saa familien sin hver tredje helg. Han var ikke uthvilt og trolig ikke mett heller.

Vi har moett og sett mye fattigdom og sykdom underveis. Det var ogsaa sterkt aa moete studenten fra Medan som hadde vansker i menigheten hjemme. Moren var beskyldt for aa ha stjelt penger fra kirken og naa ble hun truet av ledere, som ogsaa drev med magi og besvergelser. Slik gjoer inntrykk.

Det har vaert lite vi har bidratt med materielt, men det var veldig kjekt aa staa paa siden da pastor Somoll aapnet posen med leker og bamser til soendagsskolen. De hadde ingen ting fra foer, bare en tom kasse. Naa kan barna faa komme til kirken og leke - kanskje ha den beste timen i uka. Takk til M&P for bidraget til barna i Chhuk. Alt utstyret vi hadde brukt paa konferansene, ble ogsaa lagt igjen til soendagsskolen.

En annen ting vi var tilskuere til, var etter gudstjenesten forrige soendag. Pastor Somoll hadde sendt bud etter noen av de fattige i distriktet. Vi hadde faatt med penger fra E&K, E&R og Bestemor for aa gi til noen som trengte, og denne dagen fikk ca 20 familier en stor sekk med ris, slik at de kunne komme seg gjennom noen vanskelige uker.

Det har vaert godt aa bruke disse dagene i solsenga til bearbeiding av disse inntrykkene.

Hvor lenge var Adam i Paradis?

Hei igjen!

Helt ytre sett kan dette minne om Paradis, her er en flott strand, et deilig badebasseng og en varm sol, som fra tid til annen skjuler seg bak skyene. Det er veldig flott her og vi blir til den 15.

Det er ubeskrivelig godt aa ikke ha noen ting paa agendaen, bare bade, spise og slappe av. Jo, vi trengte det sikkert. Men det er ogsaa godt aa bruke noen dager paa aa fordoeye inntrykkene vi har faatt de to foerste ukene av turen. Noen ansikter har brent seg fast: Sithoun, Lysom, Somoll, Lyna, Joe, Sammy og Smiley. De har gjort sitt til at denne turen aldri gaar i glemmeboken.

I grunnen er det slik at en badeferie i etterkant for det meste kan brukes til bearbeiding. Her er vi bare oss selv og mange vi egentlig ikke trenger aa forholde oss saa mye til. For ungene sin del har det vaert godt aa treffe to gutter fra Oslo, som de bader sammen med.

Hva solen angaar, saa fikk vi alle i rikt maal i gaar. I dag har K'en blemmer paa haka og vi andre er noksaa saare paa skuldre og rygg. Da er det godt at solen i dag for det meste er dekket av et tynt skylag.

En siste ting for i dag: En ansatt gikk forbi oss paa bassengkanten med et flott fruktfat. "Det skulle jammen smakt," sa AMor. Saa kom A'en springende med beskjed om at det hadde kommet en mann til rommet vaart med frukt. Etter aa ha sjekket med resepsjonen kunne vi bare spise. Det var dagens store velsignelse.

Phnom Penh og Chhuk i Kambodsja

Foerst av alt: Tusen takk til dere som har fulgt oss de to foerste ukene av denne fantastiske turen. Det har vaert tydelig at mange staar bak oss og baerer oss gjennom boenn. TAKK!

Vi er altsaa i Kambodsja, men reiser i dag videre til Kuala Lumpur og i morgen til Redang, en forhaapentligvis solrik oey oest i Malaysia.

Dagene i Kambodsja har vaert fyllt av sterke inntrykk - fattigdom, glede og varme mennesker. Det som har med fattigdom aa gjoere kommer i bakgrunnen naar en moeter menneskene og blir litt kjent med de.

Torsdag hadde vi en ny sightseeingdag. Det var Kongepallasset, shopping av fotballskjorter og verst av alt, Killing Fields. Aa bevege seg mellom massegravene og proeve aa ta denne historien inn var veldig sterkt. Tenk at verden ikke gjorde noe med dette - det er jo bare 30 aar siden.

Landsbyen Chhuk ligger ca tre timer fra Phnom Penh og det var en humpete vei, dog asfaltert. En kan si vi ble ristet godt sammen.

Kirken i Chhuk var et underlig skue. Et hus i to etasjer, kirke nede og et slags internat oppe. Kirkerommet var kanskje 40 kvadratmeter stort, eller lite, men det rommet utrolig mange folk. Vi hadde 62 kuber igjen etter Sumatra, alle disse ble delt ut. Det var egentlig en merkelig opplevelse, fordi vi synes vi hadde saa mange igjen etter Sumatra-konferansen, men var samtidig redde for aa ha for faa igjen i Chhuk. Da vi trodde alle hadde faatt hadde vi en kube igjen. Men der var det jammen EN som ikke hadde faatt. Null igjen, og ingen som ikke hadde faatt.

Undervisningen ble tolket og det betydde at vi hadde mer enn nok undervisningsstoff. Det betydde improvisasjon og nedkutting av det vi hadde forberedt. Vi tror at vi fikk delt det lederne trengte, det var ikke helt vi som hadde styringen paa dette. En ny sterk opplevelse.

Moetet med menneskene kunne det kanskje vaert skrevet bok om. De var saa flotte. De var saa vennlige og varme. Vi hadde mange gode samtaler med dem, selv om spraaket var en stor utfordring. Deres asiaengelsk var nesten like vanskelig aa forstaa, som vaar norskengelsk.

Ikke minst var de veldig opptatt av aa bli tatt bilde av alle sammen. Det betyr at vi har mange minner paa minnebrikken, i tillegg til i hukommelsen.

Like foer vi naa skal reise til flyplassen, moette vi paa teamet fra IMI-kirken, som har vaert ved grensen til Vietnam og bygget lekeplass. De hadde ogsaa mye flott aa fortelle fra sitt oppdrag.

Hvem er jungelens konge?

Vi er kommet oss trygt fram til Phnom Penh, Kambodsja, men maa bare fortelle om opplevelsene i jungelen paa Sumatra foerst.

Soendag reiste vi fra Medan i elleve-tiden for aa oppsoeke jungelen. Da vi naermet oss ble det skikkelig misjonaerveier, hull og humper. Omkjoering uti groefta satte en spiss paa turen. Vi ankom Bukit Lawang utpaa ettermiddagen, et reservat for orangutanger. Vi skulle ligge paa et sted kalt Jungle Inn, et sted beskrevet i Lonely Planet sin bok om Indonesia. Saeregent er bare fornavnet. Et lite eventyrsted - luksus i jungelen.

Guiden vaar Smiley var en kul type, som hadde gjort jungelen mange ganger. Han hadde aldri klippet haaret da han visstnok skulle vaere en hellig mann. Afrohaar til knaerne og god til aa fortelle fakta og historier fra jungelen.

Foerste utflukt i jungelen var til en flaggermusgrotte. Spennende og litt nifst for de av oss som snudde halvveis inni. Smiley fortalte villig og levende om planter og vekster vi moette paa langs stien. Grotten hadde et rikt antall flaggermus og noen babyedderkopper (ifoelge Smiley), men de var store nok for oss.



Mandag morgen 06.00 spratt AMor opp, for om mulig aa se noen aper spise frokost i traerne utenfor. Dessverre uten resultat - bortkastet aa staa opp. Frokosten paa Jungle Inn ble kronet med en fruktsalat paa stoerrelse med et fruktfat, nok til hele jungelgjengen :)

Turen paa apesafari startet med aa se to orangutanger i aapne bur. De hadde vaert i fangenskap hos mennesker i flere aar, men var blitt for brysomme aa ha hjemme i gardinene. Disse virket apatiske og triste. De trenes naa opp til aa bli ville nok til aa klare seg i jungelen. Bare minutter med tur oppi lia, kom vi til foringsplassen, en platting mellom noen traer.

Den foerste apen som svingte innom for aa faa melk og bananer var en liten tass. Det var facinerende aa se hvordan den tok seg fram mellom traer og lianer. Plutselig skrek en dame blant tilskuerne, ca 30 i tallet. Dronning Mina hadde kommet bakveien for aa faa sitt. Hun ville se hva dama hadde i sekken. Dyrepasserne var raske paa pletten for aa redde situasjonen. Det ble med bananer paa Mina. Hun er 31 aar gammel og klarer seg godt som halvtam.

Hoeydepunktet ble da King Kong ankom, majestetisk ut av jungelen. 110 kg muskler er et bra syn 15 meter over bakken. Det var rolige, kontrollerte bevegelser mellom traerne. En sterk opplevelse aa staa 5 meter fra den bodybuilderen. Han maatte noeye seg med selvbetjening, forstaaelig nok.

Da vi skulle begynne paa den dype jungelen hadde vi plutselig King Kong rett over hodene vaare. Dyrepasserne fikk oss raskt videre, uten mer dramatikk. Turen ellers var toeff, opp og ned med knall og fall mellom traerne. Men saa aapenbarte det seg til slutt en paradisisk strand hvor Smiley tryllet fram et fantastisk godt maaltid paa wooken, mens vi badet i elven.

Jungelen var en stor opplevelse for liten og stor.

Tirsdag morgen tok vi farvel med familien Stavland i Medan, og tok flyet til Kuala Lumpur. Her hadde vi en ettermiddag og kveld med shopping i China Town. Befriende for enkelte, stress for andre.

Dagen i dag: Dette blir verre og verre. Vi stod opp kl 5 for aa rekke flyet til Phnom Penh. Vi sover ihvertfall ikke vekk ferien. Vel gjennom utfylling av innreisepapirer til Kambodsja ble vi hentet av Sithoun, Normisjon sin kontakt her.

Vi spiste lunsj paa en Khmer-restaurant og fortsatte med guiding paa russisk marked, Toul Sleng-S21-fengslet, (Dette var et sterkt moete med PolPots regime og hvilke grusomheter det gaar an aa stelle istand. 3 millioner drepte paa 4 aar.) videre til paradegaten ved Mekongelva. Det har vaert en fantastisk dag med sterke inntrykk. Fattigdom preger dette landet, men hotellet er OK.

I morgen skal vi se mer av Phnom Penh, foer vi setter kursen soerover til Chhuk. Vi er fortsatt friske og ved godt mot.

Medan, Sumatra, Indonesia

Endelig landet vi i Asia, noe forsinket, men vi var fornoeyd med aa ha kommet i gang. Varmen slo i mot oss da vi gikk ut av flyet i Medan. Kan vi anslaa ca 40 grader? Silje, Ole Morten og Martin moette oss med en sjaafoer og vi begav oss ut i kaoset: trafikken. Jammen godt vi bare satt paa. Naa kommer vi ogsaa til aa tute ved synet av enhver syklist eller moped som virrer i veikanten:) Det viste seg at stroembrudd er en daglig utfordring i Medan. Stroemmen ble borte to ganger daglig i fire timer hver gang. Dette fordi de maa fordele stroemmen mellom bydelene, da det ikke er nok til alle. En skikkelig utfordring aa sove uten aircondition.

Torsdag dro vi til en fjellandsby med norsk temperatur, men indonesisk temperament. Tutingen i enhver sving oppover fjellet og apekatter i veikanten var eksotisk for oss. Etter middag og markedsshopping, dro vi nedover igjen til en badeplass med varme kilder fra vulkanen oppe i fjellet. Det var VANVITTIG VARMT. Troebbel med aa haele seg i 50 grader - minst...

Paa Sumatra hadde vi vaar foerste barnelederkonferanse, ca 45 minutter fra Medan. Dette var paa et flott konferansesenter, drevet av katolske nonner. Det hele startet med et moete med teamet fra Medan som hadde gjort sine forberedelser. De imponerte. Der var alt paa plass, fra teknikk, til navneskilt og programbok for konferansen. Da ble vi skjelvne.

Begge konferansedagene gikk veldig godt. Vi fikk ro da vi trengte det som mest. Deltakerne var positive og viste begeistring for det vi hadde aa komme med. Spesielt sangene appellerte til dem. Davey, Davey og Get down satte stemningen i taket. Det virket ellers som de grep budskapet vi hadde forberedt og fikk nytt mot i det de driver med i sine menigheter. De fikk en ny gnist for aa undervise kreativt og kjente paa at arbeidet deres er verdifullt. Avslutningssamlingen loerdag var veldig spesiell. Mange var beroert.

Etter to dager med indonesisk husmannskost, stekt smaafisk, ris og salat til ALLE maaltider, var det befriende aa stabilisere magene paa Pizza Hut i Medan.

Vi har hatt problemer med aa oppdatere siden, for naar vi har hatt tilgang til PC, har det vaert stroembrudd i Medan. Derfor kommer vi tilbake til to fantastiske dager i jungelen og en travel dag i Kuala Lumpur, hvor vi er naa.

Maa bare nevne at alle er friske og vi storkoser oss. Dette er en skikkelig eventyrferd.

Vi er i Amsterdam

Her sitter vi - flyet til Kuala Lumpur er fire timer forsinket. Men vi koser oss. Vi har spist paa McDonalds paa Malaysia Airlines sin regning. Har flere matbilletter tilgode - ikke verst. Det ser ut som vi faar et senere fly ut til Sumatra, saa da blir det bare noen faa timer forsinkelse der ogsaa. Ingen sure miner, bare godt aa ha kommet igang med reisen. PS: Traff Loeven paa McDonalds. Den saa mett og god ut den ogsaa.